Fokuset settes på:

• Utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet

• Trygge mellommenneskelige relasjoner

• Viktigheten av relasjonskompetanse og eget ansvar for å bidra inn i inkluderende fellesskap, som igjen bidrar til opplevelse av helse

• Å ta bevisste valg

• Viktigheten av å sette egne grenser samt respektere andres grenser

• At livsmestring ikke bare handler om hvordan vi har det, men like mye om hvordan den enkelte forholder seg til det som skjer en i livet.

Livsmestring settes i et relasjonelt perspektiv.

• «Måten» å være lærer på i samværet med elevene bygger på lærerens egen relasjonskompetanse.

• Relasjonskompetanse blir ikke til kun ved å lese om den. Den må trenes og øves med nysgjerrighet.

• Å skape et inkluderende læringsmiljø forutsetter lærerens grundige og reflekterende arbeid med seg selv og sine relasjoner.

Kjernen i den praktiske og erfaringsbaserte siden ved «Folkehelse og livsmestring» handler om den enkeltes behov for å oppleves som verdifull for andre, samt å kjenne tilhørighet til «flokken» sin.

Det foreligger mye forskningsbasert tilnærming for å trene på og utvikle den kompetansen som trengs for å få «folkehelse og livsmestring» til å bli noe annet enn ord og fine festtaler, og til å bli grunnleggende holdninger og væremåter vist i synlige handlinger.

Jeg ble selv utdannet livstyrketrener fra Diakonhjemmets høgskole tidlig på 2000-tallet og har  arbeidet med  relasjonskompetanse i ulike settinger i en årrekke. Jeg har siden 80-tallet vært opptatt av å sammenfatte tverrfaglig metakompetanse / kjernekompetanse, som finnes på tvers av ulike fag- og arbeidsfelter. 

Relasjonskompetanse handler i korthet om å ta ansvar for deg selv, ta ansvar for hvordan du påvirker relasjonen og bidra til å skape et godt fellesskap basert på bl.a. verdiene respekt, empati, vennlighet og raushet. Kunsten er å vise verdiene i synlige handlinger i hverdagen, og ikke bare snakke om de i festtaler. 

Små barn lærer seg veldig tidlig i barnehagen om «stoppregelen». Når trer din egen «stoppregel» inn? Når er nok faktisk nok for deg? Og hvordan kommuniserer du det hensiktsmessig ut til mottakeren?